onsdag 23. desember 2009

Julekort

Det er ingen tvil om at jula nærmer seg. Det har haglet inn med julekort. Mine julekort har i år havnet i ei skuff - jeg orker ikke se på de. Jeg syns ei venninne på snartgravid.com sa det utrolig bra, og har fått lov til å sitere henne her:

I år vil jeg ha julekort der dere skriver om hvordan dere har det, hvordan livet går, hva dere har tenkt å gjøre i jula. Jeg vil spesielt høre dere fortelle om noe ekstra morsomt dere har opplevd i år, eller noe ekstra vanskelig. Kanskje kan jeg være der for dere, i både det morsomme, og det vanskelige.

Jeg kan også tenke meg at dere inviterte meg på en liten fest, eller en liten sammenkomst, gjerne både før jul, i romjula, og særlig etter nyttår. Jeg trenger ikke treretters middag eller å ankomme en nyskurt villa med misteltorn over alle dører. Jeg tar til takke med en kopp kaffe og at jeg kan få ta meg en filtersigarett på verandaen din.

Julekortet dere sender, kan gjerne være et normalt dobbeltsidig kort, med bilde av norsk vinter, eller litt mer flashy Hollywood-Coca Cola-jul med Santa Claus eplekjekk og mett, smilende i sitt julepølseskinnstrange julerøde antrekk.

Hvis dette er vanskelig, tar jeg gjerne i mot et enkelt kort. Dere kan gjerne sende de gratis julekortene som kommer fra Røde Kors. Skriv kort og greit noe som dere husker at vi gjorde sammen i 2009, og ønsk meg en god jul. Det holder.

Jeg vil IKKE ha julekort med bilder av ungene deres på, der de sitter oppstashet med julenisser, juledrakter, med og uten Rudolf på fanget, ved peisen, ved snømannen, i snøen, på ski, fra Thailand i sommer, unger med ballonger, unger med snørr, unger uten hår, unger med masse hår, blide unger, sinte unger, unger med solbriller, lillesøster på storebrors fang med mellombror stående som en speider ved siden av, storesøster som koser med attpåklatten av en lillebror, og lillebror har julenisselue på, søstre i like bunader, brødre med Sabeltannutstyr.
De er så søte alle sammen. Ingen fare. Men jeg trenger ikke å se dem på julekortene deres, virkelig ikke.

Neida, ikke noe bry for min del, jeg tar til takke med de doble julekortene jeg, med naturmotiver, eller andre juleaktige motiver, evt. enkle Røde Kors-julekort, der dere skriver noe hyggelig om dere, noe hyggelig til meg. Da hadde jeg blitt ordentlig glad.

Tusen takk
.




Da vil jeg ønske dere alle ei riktig god jul og et fantastisk nytt år!


søndag 13. desember 2009

Tredje søndag i advent

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede


Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede


Syns der tredje verset sier mye om hverdagen vår.
Vi har en helt utrolig lengsel, jula blir egentlig en grusom høytid for oss.
Men midt oppe i det hele har vi jo et håp - håpet om å en gang ha et barn!

tirsdag 1. desember 2009

Lap er overstått...

Hadde time kl 07.30, men det dro litt ut. Jeg skulle ha vært først inn på operasjonen ,men min sykepleier var litt treg så jeg ble nr to. Tror hun som kom inn før meg skulle ha en utskrapning.

Det jeg ikke likte var at de skilte meg og mannen, han fikk ikke komme inn på sengeposten med meg mens jeg ventet på tur, og det var en støtte jeg trengte. Jeg ble trillet ned til operasjonen ca 09.30. Narkoselegen sa :nå får du sovemedisin, det stikker nok litt i armen. Ta noen store pust." Og borte vekk var jeg, det este jeg husker er noen store smerter. De sa jeg hadde litt vondt og ble gitt smertestillende før jeg ble trillet til intevsiven. Der ble jeg liggende et par timer for å våkne opp. Merket at jeg nok var kvikkere enn andre der og ville virkelig ha mat. Fikk smertestillende et par ganger før jeg ble trillet opp på sengeposten igjen. Der fikk jeg endelig treffe mannen igjen. Måtte ligge litt lenger enn ønsket da jeg hadde blødninger.

Selve operasjonen gikk fint, alt var åpent og fint. De tok en ekstra utskylling fikk jeg beskjed om, hva enn det betyr.

Etter hjemkomst har jeg slete litt med disse berømte luftsmertene etter gassen de løftet buken min med. Kjenner det mye opp i høyre skulder og kravebeinet.

torsdag 26. november 2009

Det nærmer seg...

...lap og jeg er så nervøs for det. Jeg har aldri vært innlagt på sykehus. Og forbinder nok sykehus med død. Hele tanken med å bli dopet ned å forsvinne bort er skummel. I tillegg har jeg barndomstraumer ang sprøyter. Så hver gang jeg skal ta en sprøyte kaver jeg meg noe sykt opp - lege eller tannlege - det betyr ikke noe! Her i sommer besvimte jeg jo når jeg tok blodprøve. Syns det er flaut, men rett og slett ikke noe jeg kontrolerer. Men det går jo alltid bra på grunn av at det er jo for så kort tid, men å ligge i den senga å vente på det må være helt grusomt - for det er venting på sprøyta som er gale, i det den er satt slapper jeg av, kan til og med se på det da :roll:

Nei tror det er hele opplegget rundt det rett og slett! Er så kipt, vanskelig for å sove - da det dukker opp. Og drømer om det. Heldigvis er det ikke mange dager igjen med venting.

Håper jeg er blant de heldige som ikke får for mange komplikasjoner etterpå, men at jeg føler meg frisk og rask. Jeg håpte å få bakt et par sorter med julekaker i sykemeldingen!

Vil takke dere alle for de gode tilbakemeldingene på forumene - deres støtte betyr utrolig mye!

søndag 8. november 2009

time for LAP og samtale

Da har vi endelig fått time for lap - som skjer før jul. Gruer meg veldig til dette, aldri vært lagt i narkose tidligere. Men til tross for at jeg gruer meg, så blir det deilig å få sjekket om det er noe gale.

Samtale med sykehuset blir over jul, ganske lenge å vente på dette. Men kanskej vi kan komme igang med AIH i mars :)

onsdag 30. september 2009

Da var vi sent videre til Haugesund

Vi ønsker laparascopi og INSEMINASJON (AIH)

Sist nevnte er Inseminasjon med mannens sæd (AIH) forsøkes. Behandlingen forutsetter en tilnærmet normal sædprøve og at røntgenundersøkelse eller laparascopi har vist at egglederne er normale og med fri passasje. Selv om behandlingen er klart enklere enn ved IVF/ICSI, er resultatene dårligere. Muligheten for graviditet og fødsel er ca. 10-15% pr. påbegynt behandling.

Ved AIH-behandling gis det hormonstimulering. Når eggposene (folliklene) har passende størrelse avtales tidspunkt for eggløsningssprøyte.

Inseminasjonen skjer ca. 1 ½ døgn etter eggløsningssprøyten. Mannen må avlegge sædprøve samme morgen.

Selve inseminasjonen skjer ved at preparert og vasket sæd føres opp i livmorhulen via skjeden og livmorhalsen ved hjelp av et tynt plastkateter.

tirsdag 15. september 2009

Min fjerde pergokur


Min tredje kur gikk ikke så bra, så jeg startet nå på min fjerde. (bilde er fra tempratur charten min i tredje kur) Litt blande følelser rundt det da legen ikke har godkjent det. Han ønsket ikke at kroppen min skulle ha flere kurer og han hadde aldri gitt et ja til en ny kur uten minst en måned i mellom. Men her er vi i gang :)
Skal en time i slutten av september for å diskutere hvem og hva han skal sende oss videre til!


tirsdag 1. september 2009

Lenge siden sist

Har prøvd å ha en pause fra tankene rundt dette. Vi har hatt medisinfrie måneder pga ferieavvikling. Er nå i vår tredje pergotimekur og ovitrellesprøyta ble satt på fredag kveld.
Regner med vi skal sende en søknad om laparoskopi for å se litt innvendig i eggelederne mine. Finner de noe der blir det hysteroskopi fant ei tysk side med bilde av dette. Legen er der at han ønsker å sende oss vider til prøverørsbehandling, men der er ikke vi helt *sukk*

onsdag 20. mai 2009

Min andre kur med pergo

Jeg er da inne i min andre kur med pergo.
Bivirkningene er mange og humøret er som en karusell :(

Men en positiv ting er at jeg hadde EL i mars hvertfall :) Hadde ikke pergo i april så vet ikke om jeg hadde EL i den måneden. 

Har noen travle uker på jobb, så er dårlig på å blogge. Og til dere som har klaget, jeg lover å bli bedre ;) 

torsdag 7. mai 2009

Utfordring

Jeg ble utfordret av Helene

Legg ut det 5. bilde fra den 5. mappen fra "mine bilder".

Var litt usikker på om jeg skulle ta denne utfordringen da jeg ikke ville ha lagt ut hva som helst av bilder her ;) Men bildet jeg havnet på var ikke så avslørende så jeg tok utfordringen :)

Photobucket

Det er et bilde fra begravelsen av min bestemor.

Så da går utfordringen videre til dere som måtte sette turen innom her :)

lørdag 28. mars 2009

Bivirkninger til nå

Tung i hode og kropp
Humørsvigninger (stakker samboeren min)
Økt søvnbehov
Hetetokter

Så ikke såå gale ;) 

lørdag 7. mars 2009

Lenge siden jeg har skrevet, det med sine grunner. Noen ganger er det greit å prøve å koble ut. 

Vi har nå vært hos spesialist, og har kommet frem til at vi skal begynne med pergotime.

Det er med splittet mening vi begynner med dette, da det er utrolig vanlig å bivirkninger

Hyppige bivirkninger:
Ømme bryster, kvalme og oppkast, buksmerter. anspenthet, søvnproblemer, hetetokter, synsforstyrrelse, ovarial forstørrelse eller cyster, som kan gi komplikasjoner i form av adnexal torsjon, hodepine, svimmelhet.

Mindre hyppige:
Urticaria og allergisk dermatitt, håravfall, depresjon, humørsvingninger, unormal uterin blødning, vektøkning, tretthet.

Sjeldne (<1/1000):
Isolerte tilfeller av unormal leverfunksjon, med eller uten kliniske symptomer, er observert. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom og/eller tidligere tilfeller av leversykdom kan være disponerende faktorer for utvikling av leversvikt. Konvulsjoner, pasienter som har hatt anfall kan være predisponerte. Tromboemboliske komplikasjoner.

mandag 9. februar 2009

Ny blogg er opprettet. Den vil inneholde ulike oppskrifter som jeg liker. Skal prøve å ta bilder av rettene, så da vil innleggene bli oppdatert etterhvert som rettene lages. Så håper jeg at noen finner inspirasjon til hva de vil ha til middag :)

Hva skal vi spise?

søndag 1. februar 2009

Litt statistikk 

Ca 80-90 % av alle par som forsøker å bli gravide, blir dette i løpet av ett år. Etter 2 år vil ca 95 % ha blitt gravide. I vår del av verden vil ca 10-20 % av alle par, ha problemer med å bli gravide.

Årsakene kan påvises fordeles det grovt sett slik:
1/3 hos kvinnen
1/3 mannen 
1/3 hos begge to

Hos kvinner finnes 30–40 prosent av årsakene i de anatomiske forhold i bekkenet. Det kan være tette eggledere etter tidligere betennelser, muskelknuter i livmoren, sammenvoksninger etter operasjoner eller betennelser i bukhulen. Noen har medfødte misdannelser, cyster på eggstokkene og endometriose. Hos mannen er årsaken som oftest dårlig sædkvalitet.
Barnløshet kan også skyldes en kombinasjon av dårlige betingelser hos begge to. Det kan være at kvinnens immunsystem reagerer på mannens sædceller og prøver å nedkjempe dem.

Prosentvis sjanse for å blir gravid innenfor en syklus:
20 år 34 prosent sjanse
25 år 24 prosent sjanse
30 år 17 prosent sjanse
35 år 12 prosent sjanse
40 år 6 prosent sjanse

Denne nettsiden er bra, viser filmer om hvor komplisert det faktisk er.

Utredning og Behandling

Vanligvis skjer utredningen hos spesialist i gynekologi. Utredningen kan det være en lang prosess som kan gå over flere år. Den krever stor grad av tålmodighet og fleksibilitet. Det er derfor viktig at kvinne og mann er sammen om prosjektet og tar del i både utredning og behandling. Mange kan oppleve utredningen som psykisk og fysisk belastende.

Ønske barn har en grei oversikt over behandlinger, medisinske og kirurgiske! 

torsdag 29. januar 2009

Følelser, spørsmål og tanker


For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Vår oppvekst er styrt av en forventing om at barn er en naturlig del av livet. Vi innstilt på at en av livets store og betydningsfulle faser er at vi selv skal bli foreldre en dag.

Mange mennesker planlegger å få barn på et passende tidspunkt i sitt livsløp, etter endt utdanning, etter bryllup eller en vis alder. Det kan være rystende og sjokkerende å oppdage at det å kunne få barn ikke skjer så selvfølgelig som forventet – og noen blir tvunget til å erkjenne at det kanskje aldri skjer. Dette kan utvikle seg til en livs krise. 

I en studie fra en infertilitetsklinikk i Berlin, ble kvinner spurt om, hva er det verste, som kan hende deg i livet. 50% av kvinnen svarte infertilitet, 13% svarte død, 11% svarte faktorer i omgivelsene.

Store spørsmål begynner å melde seg: 

Hvis jeg ikke får barn, hva skal jeg da? 

Hvordan vil vil mitt liv bli uten barn? 

Hvordan vil jeg passe inn i sosiale sammenhenger? 

Hvordan er det å bli gammel uten barn og barnebarn? 

Hva er egentlig meningen med mitt liv?


   

Livs- og identitetskrise
Mange opplever å miste selvfølelsen når det krever medisinsk behandling å få barn, og at denne behandlingen kan være resultatløs. For noen kan det være vanskelig å føle seg som en «fullkommen» kvinne eller mann. Følelsen av utilstrekkelighet, å bli frarøvet muligheter og valg er smertefull. Det kan oppstå en krise når nye verdier i livet og ny identitet skal finnes.


Angst
Man kan bli redd for å bli syk fordi kroppen ikke fungerer normalt. Noen svinger mellom å føle seg gammel eller ikke helt voksen når et viktig stadium i livet hoppes over. Drømmen om fremtiden forsvinner ut av synet, og følelsen av ikke å være verd noe kan skape frykt for å bli forlatt.

Skyld og skam
Noen føler en skam over å være ute av stand til å få barn. Man stiller seg selv spørsmålet om barnløsheten er deres egen skyld og lurer også på hva andre tenker. Noen kan de føle at det er Guds straff. Man føler ofte at de kanskje gjør noe galt hele tiden, og derfor ikke oppnår graviditet.

Sosiale sammenhenger
Krise og sorg varer lenge, og det kan være vanskelig å delta i sammenhenger hvor andre kanskje ikke aksepterer eller forstår dette. Det krever energi å skulle håndtere situasjoner der man konfronteres med sorgen, for eksempel bemerkninger som virker sårende eller at andre overser problemet. Man kan fort føle seg annerledes og utenfor, og dessuten være nervøs for å utsette andre for sin sorg.

Etikk og moral
Debatten om fertilitetsbehandling reiser en rekke etiske og moralske spørsmål som barnløse kan bli tvunget til å ta stilling til. Kanskje flyttes grensene fra hva man tidligere ville ha akseptert av medisinsk behandling. På samme måte kan den enkelte underveis endre sin holding til teknologiske muligheter innenfor fertilitetsbehandling. For noen kan det også medføre vurderinger og overveielser av religiøs art.

Kvinner og menn håndterer barnløshet ulikt
Ut fra internasjonale og norske studier virker det som om kvinner reagerer med mer depresjon og angst, er mer psykisk åpen utad, mens menn holder det mer for seg selv og kan lettere tenke på noe annet. Vi kvinner tenker på det natt og dag, mens menn sier at de tenker på det hjemme, men på jobb er det borte. Når mannen er årsak til barnløsheten øker hans uro og angst. De uroer seg for at vi skal velge en annen mann. Kvinner tillater seg å reagere på sin barnløshet, mens mannen tillater seg ikke det. Mannen lider også, men på en annen måte. De uroer seg mer for kvinnen og vil hjelpe henne gjennom konkrete handlinger. 

onsdag 28. januar 2009

En blogg om livet som ufrivillig barnløs


Jeg og min mann har nå prøvd å blitt gravide i lang tid uten hell. Livet har blitt snudd opp ned. Fra å gå fra nygift tilværelsen med mye kos til å planlegge hvilke stillinger som er mest gunstige for å bli gravide. Vi har ikke fått noe svar enda på hvorfor vi ikke blir gravide, er under utredning, men vil ikke få noe svar før i mars!

Denne bloggen er opprettet for å dele følelser, sette ord på ting som mange av oss i denne situasjonen føler. Jeg skulle gjerne ønske at folk rundt oss viste litt mer omhu med sine ord.
Mange velger å ikke fortelle det til noen, og sliter i det stille med tanker rundt det å kanskje aldri få barn. Man får kanskje en del kommentarer om når man tenker å få barn, samtidig som man har prøvd i det skjulte. Vær generelt forsiktig med å gi kommentarer om noen ikke har barn, da vi er mange som er ufrivillig barnløse som strever med å prøve og bli gravide. Settninger som "når skal dere ha barn, vært gift over 1,5 år nå" og ikke minst "tror nok dere er gravide, dere holder det bare hemmelig enda". Vi har ikke fortalt folk at vi har problemmer med å få barn, vi har ikke sakt at vi tenker på det ei gang. Jeg kan bare se for meg hva de vil si : Det er nok bare stress", "Det er kanskje ikke Guds vilje" og "dere kan jo adoptere".

Trå varsomt - ufrivillig barnløshet oppleves som en stor belastning. Jeg har dager der jeg ikke orker stå opp av sengen. Dager der synet av en gravid kvinne eller en baby får meg til å gråte. en tur på butikken kan være et mareritt.