Følelser, spørsmål og tanker

For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Vår oppvekst er styrt av en forventing om at barn er en naturlig del av livet. Vi innstilt på at en av livets store og betydningsfulle faser er at vi selv skal bli foreldre en dag.

Mange mennesker planlegger å få barn på et passende tidspunkt i sitt livsløp, etter endt utdanning, etter bryllup eller en vis alder. Det kan være rystende og sjokkerende å oppdage at det å kunne få barn ikke skjer så selvfølgelig som forventet – og noen blir tvunget til å erkjenne at det kanskje aldri skjer. Dette kan utvikle seg til en livs krise. 

I en studie fra en infertilitetsklinikk i Berlin, ble kvinner spurt om, hva er det verste, som kan hende deg i livet. 50% av kvinnen svarte infertilitet, 13% svarte død, 11% svarte faktorer i omgivelsene.

Store spørsmål begynner å melde seg: 

Hvis jeg ikke får barn, hva skal jeg da? 

Hvordan vil vil mitt liv bli uten barn? 

Hvordan vil jeg passe inn i sosiale sammenhenger? 

Hvordan er det å bli gammel uten barn og barnebarn? 

Hva er egentlig meningen med mitt liv?

   

Livs- og identitetskrise
Mange opplever å miste selvfølelsen når det krever medisinsk behandling å få barn, og at denne behandlingen kan være resultatløs. For noen kan det være vanskelig å føle seg som en «fullkommen» kvinne eller mann. Følelsen av utilstrekkelighet, å bli frarøvet muligheter og valg er smertefull. Det kan oppstå en krise når nye verdier i livet og ny identitet skal finnes.

Angst
Man kan bli redd for å bli syk fordi kroppen ikke fungerer normalt. Noen svinger mellom å føle seg gammel eller ikke helt voksen når et viktig stadium i livet hoppes over. Drømmen om fremtiden forsvinner ut av synet, og følelsen av ikke å være verd noe kan skape frykt for å bli forlatt.

Skyld og skam
Noen føler en skam over å være ute av stand til å få barn. Man stiller seg selv spørsmålet om barnløsheten er deres egen skyld og lurer også på hva andre tenker. Noen kan de føle at det er Guds straff. Man føler ofte at de kanskje gjør noe galt hele tiden, og derfor ikke oppnår graviditet.

Sosiale sammenhenger
Krise og sorg varer lenge, og det kan være vanskelig å delta i sammenhenger hvor andre kanskje ikke aksepterer eller forstår dette. Det krever energi å skulle håndtere situasjoner der man konfronteres med sorgen, for eksempel bemerkninger som virker sårende eller at andre overser problemet. Man kan fort føle seg annerledes og utenfor, og dessuten være nervøs for å utsette andre for sin sorg.

Etikk og moral
Debatten om fertilitetsbehandling reiser en rekke etiske og moralske spørsmål som barnløse kan bli tvunget til å ta stilling til. Kanskje flyttes grensene fra hva man tidligere ville ha akseptert av medisinsk behandling. På samme måte kan den enkelte underveis endre sin holding til teknologiske muligheter innenfor fertilitetsbehandling. For noen kan det også medføre vurderinger og overveielser av religiøs art.

Kvinner og menn håndterer barnløshet ulikt
Ut fra internasjonale og norske studier virker det som om kvinner reagerer med mer depresjon og angst, er mer psykisk åpen utad, mens menn holder det mer for seg selv og kan lettere tenke på noe annet. Vi kvinner tenker på det natt og dag, mens menn sier at de tenker på det hjemme, men på jobb er det borte. Når mannen er årsak til barnløsheten øker hans uro og angst. De uroer seg for at vi skal velge en annen mann. Kvinner tillater seg å reagere på sin barnløshet, mens mannen tillater seg ikke det. Mannen lider også, men på en annen måte. De uroer seg mer for kvinnen og vil hjelpe henne gjennom konkrete handlinger.