onsdag 23. desember 2009

Julekort

Det er ingen tvil om at jula nærmer seg. Det har haglet inn med julekort. Mine julekort har i år havnet i ei skuff - jeg orker ikke se på de. Jeg syns ei venninne på snartgravid.com sa det utrolig bra, og har fått lov til å sitere henne her:

I år vil jeg ha julekort der dere skriver om hvordan dere har det, hvordan livet går, hva dere har tenkt å gjøre i jula. Jeg vil spesielt høre dere fortelle om noe ekstra morsomt dere har opplevd i år, eller noe ekstra vanskelig. Kanskje kan jeg være der for dere, i både det morsomme, og det vanskelige.

Jeg kan også tenke meg at dere inviterte meg på en liten fest, eller en liten sammenkomst, gjerne både før jul, i romjula, og særlig etter nyttår. Jeg trenger ikke treretters middag eller å ankomme en nyskurt villa med misteltorn over alle dører. Jeg tar til takke med en kopp kaffe og at jeg kan få ta meg en filtersigarett på verandaen din.

Julekortet dere sender, kan gjerne være et normalt dobbeltsidig kort, med bilde av norsk vinter, eller litt mer flashy Hollywood-Coca Cola-jul med Santa Claus eplekjekk og mett, smilende i sitt julepølseskinnstrange julerøde antrekk.

Hvis dette er vanskelig, tar jeg gjerne i mot et enkelt kort. Dere kan gjerne sende de gratis julekortene som kommer fra Røde Kors. Skriv kort og greit noe som dere husker at vi gjorde sammen i 2009, og ønsk meg en god jul. Det holder.

Jeg vil IKKE ha julekort med bilder av ungene deres på, der de sitter oppstashet med julenisser, juledrakter, med og uten Rudolf på fanget, ved peisen, ved snømannen, i snøen, på ski, fra Thailand i sommer, unger med ballonger, unger med snørr, unger uten hår, unger med masse hår, blide unger, sinte unger, unger med solbriller, lillesøster på storebrors fang med mellombror stående som en speider ved siden av, storesøster som koser med attpåklatten av en lillebror, og lillebror har julenisselue på, søstre i like bunader, brødre med Sabeltannutstyr.
De er så søte alle sammen. Ingen fare. Men jeg trenger ikke å se dem på julekortene deres, virkelig ikke.

Neida, ikke noe bry for min del, jeg tar til takke med de doble julekortene jeg, med naturmotiver, eller andre juleaktige motiver, evt. enkle Røde Kors-julekort, der dere skriver noe hyggelig om dere, noe hyggelig til meg. Da hadde jeg blitt ordentlig glad.

Tusen takk
.




Da vil jeg ønske dere alle ei riktig god jul og et fantastisk nytt år!


søndag 13. desember 2009

Tredje søndag i advent

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede


Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede


Syns der tredje verset sier mye om hverdagen vår.
Vi har en helt utrolig lengsel, jula blir egentlig en grusom høytid for oss.
Men midt oppe i det hele har vi jo et håp - håpet om å en gang ha et barn!

tirsdag 1. desember 2009

Lap er overstått...

Hadde time kl 07.30, men det dro litt ut. Jeg skulle ha vært først inn på operasjonen ,men min sykepleier var litt treg så jeg ble nr to. Tror hun som kom inn før meg skulle ha en utskrapning.

Det jeg ikke likte var at de skilte meg og mannen, han fikk ikke komme inn på sengeposten med meg mens jeg ventet på tur, og det var en støtte jeg trengte. Jeg ble trillet ned til operasjonen ca 09.30. Narkoselegen sa :nå får du sovemedisin, det stikker nok litt i armen. Ta noen store pust." Og borte vekk var jeg, det este jeg husker er noen store smerter. De sa jeg hadde litt vondt og ble gitt smertestillende før jeg ble trillet til intevsiven. Der ble jeg liggende et par timer for å våkne opp. Merket at jeg nok var kvikkere enn andre der og ville virkelig ha mat. Fikk smertestillende et par ganger før jeg ble trillet opp på sengeposten igjen. Der fikk jeg endelig treffe mannen igjen. Måtte ligge litt lenger enn ønsket da jeg hadde blødninger.

Selve operasjonen gikk fint, alt var åpent og fint. De tok en ekstra utskylling fikk jeg beskjed om, hva enn det betyr.

Etter hjemkomst har jeg slete litt med disse berømte luftsmertene etter gassen de løftet buken min med. Kjenner det mye opp i høyre skulder og kravebeinet.