tirsdag 1. desember 2009

Lap er overstått...

Hadde time kl 07.30, men det dro litt ut. Jeg skulle ha vært først inn på operasjonen ,men min sykepleier var litt treg så jeg ble nr to. Tror hun som kom inn før meg skulle ha en utskrapning.

Det jeg ikke likte var at de skilte meg og mannen, han fikk ikke komme inn på sengeposten med meg mens jeg ventet på tur, og det var en støtte jeg trengte. Jeg ble trillet ned til operasjonen ca 09.30. Narkoselegen sa :nå får du sovemedisin, det stikker nok litt i armen. Ta noen store pust." Og borte vekk var jeg, det este jeg husker er noen store smerter. De sa jeg hadde litt vondt og ble gitt smertestillende før jeg ble trillet til intevsiven. Der ble jeg liggende et par timer for å våkne opp. Merket at jeg nok var kvikkere enn andre der og ville virkelig ha mat. Fikk smertestillende et par ganger før jeg ble trillet opp på sengeposten igjen. Der fikk jeg endelig treffe mannen igjen. Måtte ligge litt lenger enn ønsket da jeg hadde blødninger.

Selve operasjonen gikk fint, alt var åpent og fint. De tok en ekstra utskylling fikk jeg beskjed om, hva enn det betyr.

Etter hjemkomst har jeg slete litt med disse berømte luftsmertene etter gassen de løftet buken min med. Kjenner det mye opp i høyre skulder og kravebeinet.

7 kommentarer:

Fru Irene, ho pene sa...

Det høres jo ut som det har gått noenlunde greit da?
Når kan du regne med å få noen resultater?

Håper alt er i orden :)

Ufrivillig barnløs sa...

Resultatet fikk vi med en gang, de fant ingen hildringer i egglederne eler livmoren. Så vi er egentlig på samme plass som før - aner ikke hvorfor vi ikke blir gravide. Neste steg er å vente på AIH i februar.

Anonym sa...

Vil takke deg for bra infomasjon, hjelper godt for oss andre som skal igjennom lignende :)

Anna sa...

Skal inn til en Lap i neste uke, var godt å høre noen sette ord på det :)

Ufrivillig barnløs sa...

Så koselig å høre *klem*

Anonym sa...

Er i samme situasjon som deg, hadde LAP i Oktober, med resultatet "intet galt funnet". Jeg hadde heller aldri vært på sykehus før. Det er definitivt en dobbel side ved å få den diagnosen: kjempeglad for at det ikke er noe galt, men da er det heller ikke noe vi kan gjøre. Vi har holdt på i 3 år. Akkurat nå har vi en pause for å lade opp litt, det går jo mot IVF, ingen tvil om det. Skulle ønske jeg slapp!

Ufrivillig barnløs sa...

Ja er en rar følelse det - ting er bra men litt skuffet for det! Lykke til med IVF. Er det noen grunn til derre ikke prøver AIH først?