torsdag 28. januar 2010

Forsamtalen

Nå har det gått noen dager, og vi har fått bearbeidet ting som ble sagt. Har vært noen grusomme dager, og jeg har ikke orket skrive om det før nå! Men her kommer utpøsingen min:

Mandag 25. januar satt vi snuta mot sykehuset. Mannen har lite troen på AIH. Vi har lenge følt at IVF ikke er noe for oss og hadde heller tenkt adopsjon hvis AIH ikke virket. Men så er vi bare 23,5 år = lenge til vi i det hele tatt kan sette oss i adopsjonskøen!

Mannen leverer en prøve til laben. Vi blir møtt av en overlege. Han sier at det er lite sansynlig at AIH vil hjelpe noe mer enn vanlig sex med pergo. Men sier vi får lov å prøve det. Vi skal ringe inn neste mens og jeg blir satt på 300 IE Puregon - 50 per dag. Får opplæring og snakker en del rundt det. Sykepleieren er veldig koslig med oss, men har noen dumme kommentarer som jeg ikke liker som "dere er så unge" og "dette kommer til å gå så bra". Vi skal til å gå, men vi har ikke fått svar på mannens prøve. Vi velger derfor å vente litt. Da sykepleieren får papiret fra laben ser vi på ansiktet hennes at det ikke var bra nyheter, vi får beskjed om å gå inn igjen på samtalerommet å vente på legen. Mannens prøver er ikke bra. De har redusert beveglighet, men normalt i antall. Han sa at bevegligheten burde være 50%, mannen sine var 30 %. Det burde være 30 % høy beveglige, mens mannen hadde 10%. Legen anbefalte oss enten ICSI eller IVF. Han ville gjerne prøve begge deler. Han viste at vi ikke ønsket dette på nåværende tidspunkt. Vi får lov å prøve en runde med AIH, selv om det er sykt små sjaner for at det skal fungere. Legen ville gi oss det slik at vi kunne "modnes" på tanken på det andre og se hvordan jeg reagerer på medisinen. Vi får tilbud om å gjøre små IVF - det vil si bare befrukte to egg å sette inn beggene. Men det er jo ikke så gode odds på dette da mange egg faller fra før innsetting.

For oss ble dette et tøft salg da IVF ikke har vært det vi har følt passet oss personlig. Skal ikke gå inn på dette her. Vi har nå tenkt, grått og tenkt enda mer. Og tror vi skal gå for et forsøk med ISCI og IVF - tror vi - kanskje - får se  Det positive med denne nesten avgjørelsen vår er at jeg ser at min mann har mer håp. Han gikk fra "tror ikke dette hjelper" til "nå går det jo kanskje".

Men tror vi prøver oss en runde med AIH først - men skjønner egentlig ikke hvorfor!

5 kommentarer:

Lagmatenselv sa...

Heii snuppa *klem*

Skjønner godt hvordan du føler nå mtp på nedslående svømmeresultat... det er ingen god følelse altså :(

Håper dere velger å gå for ICSI/IVF for da har dere i hvert fall stor sjanse til å få egne barn :)

Sender deg en stooor klem! Det hjelper å prate sammen og tenke og ikke ta forhastede avgjørelser. Viktig å velge det som dere føler blir rett, men håper inderlig dere går for prøverør også blir det 2010-bebis på både deg og meg *danse*

Tussii sa...

så trist å lese..
Sier som heidisen at jeg håper dere velger å gå på ICSI/IVF og at dere får deres etterlengtede barn.

varme klemmer

Ufrivillig barnløs sa...

tusen takk jenter :)

Lagmatenselv sa...

Hvordan går det med deg? Håper dere har fått ting bittelitt på avstand selv om det kun har gått noen få dager. Stoooor klem *klemme på*

Ufrivillig barnløs sa...

Det går, men føler egentlig ikke at vi har fått det på avstand. Tror vi tar AIHen og tar avgjørelser etter det